Du vil ha en mobil grovkvern, men du vet ikke om du skal ha en dieseldrevet eller elektrisk type, eller om du skal gå for en hydraulisk eller mekanisk overføring. Her forklarer vi hva du må ta stilling til.
Valg av drivlinje er som regel knyttet opp mot hvilken mobilitet maskinen skal ha, og om det er nok strøm tilgjengelig på det stedet du skal kverne materiale. I denne artikkelen forklarer vi de forskjellige drivlinjene som finnes på markedet for mobile grovkverner per i dag slik at du kan ta et valg som passer deg og din situasjon.
Legg merke til at drivlinjen til en dieselkvern er veldig forskjellig fra en elektrisk drevet kvern. Men ikke alle elektriske kverner er like hverandre heller. Nedenfor beskriver vi de forskjellige løsningene.
Først må du altså velge om du vil ha grovkvern som går på strøm eller diesel. De stedene det ikke finnes (nok) strøm, har du ikke noe valg. Da må det bli diesel. Men om du har valget, så bør du vite at det finnes ulike elektriske kverner også – med ulike fordeler og ulemper.
Velger du en elektrisk drevet grovkvern, så er det ingen tvil om at de store elmotorene krever mye strøm. Her er det avgjørende å velge riktig i forhold til ditt bruk. Skal kvernen gå 2000 timer hvert år i syv år, så skal du tenke deg godt om før valget tas. Skal den i motsetning gå noen hundre timer i året, blir vurderingen noe annerledes. Alt er relativt i forhold til ditt bruk.
Dette er de tre mobile grovkvernene vi er mest kjent med:
En dieseldrevet mobil grovkvern har en stor og kraftig dieselmotor. Se for deg en dieselmotor på 700–800 hk. En slik maskin bruker mellom 40–50 liter i timen med drivstoff.
Fra dieselmotoren er det montert en hydraulikkpumpe. Denne pumpen presser hydraulikkolje med høyt trykk via gummislanger frem til en hydraulikkmotor. I hydraulikkmotoren overføres trykket fra hydraulikkoljen til en mekanisk bevegelse av en aksel. Denne akselen/hydraulikkmotoren monteres på selve knivsystemet i kverna.
En diesel drevet motor med hydraulisk overføring har mange elementer som skaper friksjon og varme.
Et slikt system danner mye varme grunnet friksjon i alle ledd. Dieselmotor, hydraulikkpumpe, ventilblokker, slanger og hydraulikkmotor. To store kjøleradiatorer kreves for å holde temperaturen nede.
Du kan kanskje tenke deg hva dette systemet koster å drifte, samt hvilke vedlikeholdskostnader det vil medføre når så mange ledd er i sving? Driftskostnadene under produksjon, samt vedlikeholdskostnader blir høye på grunn av mange komponenter og stressfaktorer.
En elektrisk drevet grovkvern av denne typen har flere av de samme komponentene og utfordringene som ved dieseldrift, men her er dieselmotoren byttet ut med en elektrisk motor. Det gjør at motoren har større virkningsgrad enn en dieselmotor, med lavere driftskostnader og lavere utslipp av eksos ikke minst.
Som oftest benyttes «ineffektive» asynkrone motorer i en slik maskin. Dette er en motortype som gjerne brukes i industrien, men den er ikke den beste når det gjelder dreiemoment – noe som er veldig viktig i denne sammenhengen – og virkningsgrad i forhold til økonomi. Løsningen krever at de elektriske motorene er store og energikrevende.
En elektrisk grovkvern med mekanisk overføring er den mest energibesparende løsningen som finnes per i dag. En slik kvern har ingen hydraulikk, kun en elektrisk motor som går direkte inn på et planetgir og videre inn til tennene på kverna. Planetgiret erstatter hydraulisk pumpe, hydraulikkslanger, hydraulisk ventilblokker og hydraulikkmotoren.
Ved å bruke moderne synkronmotorer som ikke krever vedlikehold (som UNTHA Eco Drive) og denne typen drivlinje, reduseres driftskostnadene på en slik kvern med inntil 75 prosent gjennom lavere energiforbruk og vedlikeholdskostnader sammenlignet med konvensjonelle dieselhydrauliske alternativer. Et ideelt bruksområde for slike type kverner, er når kverningsprosessen er krevende. For eksempel når du har høy produksjonskapasitet med materialer som krever mye energi for å kutte det opp i mindre fraksjoner.
Takket være den saktegående rotoren forhindrer denne enakslede kvernen høye temperaturer i skjærekammeret, noe som beskytter operatøren, maskinen og anlegget som helhet. Estimert drivstofforbruk på en kraftig dieselkvern er som nevnt 40–50 liter per time, mens den elektriske kvernen med mekanisk overføring til sammenligning har et gjennomsnittlig strømforbruk på rundt 150–190 kW.